Svakhet er en følelse

GlasskårDiskusjonstema en fredagsformiddag i mars: Hva er svakhet?

Vi hører så mye om «høysensitivitet – la sårbarhet bli en styrke» og tilsvarende. Dermed var det noen som begynte å spekulere på hva det motsatte er for noe. Sensitivitet blir jo ofte sett på som en svakhet. Men hvorfor? Og er det det? Hvis ikke, hva er egentlig svakhet for noe? Finnes det i det hele tatt?

Så der satt vi, altså, en fredag formiddag og lurte på om vi kunne enes. Én sa: «Det er å ikke gjøre det man vil». En annen sa «mangel på kontroll». Én så på sinne som en styrke, en annen så på sinne som en svakhet. Etter litt diskusjon, kom vi frem til at eksplosivt sinne vel er å miste kontroll, mens sinne kan munne ut i aktivitet som vel kan være nyttig. En kronikk, et blogginnlegg, en sangtekst eller et maleri. Sinne er en kraft som kan brukes. Dermed KAN sinne være en styrke. Det trenger ikke være en svakhet.

Svakhet kan være å alltid strebe etter noe bedre. Ringer det en bjelle i dagens samfunn? Alle streber alltid etter noe bedre. Er det en svakhet? Kanskje det er øyet som ser?

Følsomhet – er det en svakhet? Det virker som om noen tror det. Men følelser er da sterke saker. Raseri, glede, eufori, lykke, ro, redsel… det er ikke svakt før det er lammende. Det kan derimot både føles sterkt og føre til handling. Ergo var alle skjønt enige i at følsomhet definitivt ikke er noen svakhet.

Perfeksjonisme er en svakhet. Det innebærer så mye kontroll at du mister det. Perfekt går ikke. Gi slipp! Perfeksjonisme er vårt samfunns store svakhet. Vi skal alltid oppnå det beste. Alle sammen.

Raushet er en styrke! Du får så mye tilbake når du våger å være raus! Dermed er gnienhet og gjerrighet en svakhet. Du gjør deg ensom og skaper hindre ved å være gniten. Vårt samfunn er ikke raust. Men skal vi bli sterkere, må vi jobbe for det.

Pessimisme og handlingslammelse er svakt. Selv om optimisme blir sett på som naivt, er det en befriende følelse. Det er dessuten befriende å uttrykke følelser. Som i Italia! Sørover på kontinentet er følelsesutbrudd absolutt ingen svakhet!

Men hvis man ikke håndterer det, er det en svakhet. Hvis man ikke håndterer følelsene, eller inntrykkene.

Hersketeknikk er tegn på svakhet! De som prøver å få andre til å fremstå som svake, er selv svake. Arroganse likeså. Det er en beskyttelsesmekanisme, hvor man ikke våger å se på andres måte å være på eller tenke på som like god som ens egen. Man må gjemme seg bak fremmede ord og stålmaske. Det er en fasade hvor man slipper å kjenne på og å vise egne følelser.

Det er her vi begynner å se at svakhet er relativt. Mange ville nok være veldig uenige med oss. Fordi de ikke er så sensitive. Fordi de ikke ser på sårbarhet og sensitivitet som nyttige egenskaper. Å våge å vise sårbarhet i en verden som beskytter seg mot sårbarhet, er modig. Det er dermed en styrke. Mot er sterkt. Uansett hvilken form motet tar.

For trygge høysensitive er både empati og samvittighet nødvendige egenskaper, og mangel på det samme en soleklar svakhet. Å tro at penger er trygghet er en svakhet. Trygghet kommer nemlig innenfra. Trygghet er en styrke, hva nå trygghet måtte være. Det er forskjellig fra person til person.

Så svakhet er en følelse. Du føler at svakhet er én ting, jeg føler noe annet.

Følelser er ingen svakhet. Om jeg gråter på kino er det ikke noe svakere enn at Johan gauler på en fotallkamp. Innen sport er følelser godtatt – og kanskje det nettopp er derfor det slår sånn an? Ingen sier at det er en svakhet å synge «heia Brann» i forkant av en kamp eller å slepe flagget etter seg etterpå. Det er jo sport! Det er lov!

Barn har ikke blitt lukket enda, de våger å vise følelser. De er fremdeles fri.

Det er en styrke å våge å vise sårbarhet.

Skribent: Trude Sletteland

Reklamer

Første føletank er unnagjort

Ni personer var til stede på norgeshistoriens første høysensitive føletank! (Ikke siter meg på det, det er ikke vitenskapelig bevist).

Vår føletank skal være et alternativ til alle tenketankene rundtom i verden og Norge. Tenketanker kan fort glemme å se helheter når de skal tenke ut løsninger på saker. Høysensitive har det med å se verden fra et litt annet perspektiv enn andre, se flere vinkler og større helheter. Vi ønsker med føletanken å uttrykke disse perspektivene og få dem ut og frem.

Tanker fra første føletank

Høysensitive mennesker reagerer ofte sterkt på ting i media og i samfunnet generelt. Men det hjelper å få det ut! I en føletank kan vi diskutere ting som er vanskelig å diskutere med andre. Tabuer, for eksempel. Hva er et tabu? Veldig ofte kan vi være uenig i selve premissene for samfunnets diskusjoner. Vi reagerer ut fra våre verdier, og kjenner alarmklokker før vi begynner å tenke. Vi må ofte trekke oss tilbake før vi kan diskutere. Det gjør ikke våre tanker mindre relevante – snarere tvert imot.

Følelser er vitenskapelig dokumentert, man har til og med funnet ut at både magen og hjertet har sine egne hjerner, som samarbeider godt med den oppe i hodet. Husk på det, neste gang noen ber deg tenke med hodet.

Hva tenker vi på?

NAV. En rød klut. Noen blir sint av å se ordet. Det kan være interessant å diskutere en gang! Hvordan burde NAV fungert for at vi ikke skulle bli sinte av å høre ordet?

Charlie. Er vi Charlie? Er det mer modig å provosere enn å la det være? Hva er ytringsfrihet? Har vi egentlig ytringsfrihet i Norge? (Hva med blasfemiparagrafen? Kommer alle typer meninger frem i media? Alle temaer som folk er opptatt av? Ikke alle meninger får komme på trykk – er de for smale, blir de ignorert). Hvorfor er vi opptatt av ytringsfrihet i Frankrike, men ikke i Kina, bare fordi vi driver handel med Kina? Hvor går grensen til mobbing? Hva er respekt verd i ytringsfrihetens navn? Hvor kommer moral inn? Alle slike spørsmål gjør det vanskelig å ha en mening om saken med en gang. Mange høysensitive trekker seg derfor unna i startfasen av en slik debatt (rett etter en hendelse). Mens resten av verden løper i flokk og roper «Korsfest» tar  mange høysensitive en timeout og sier «Vent».  Det kan være lurt å vente. Det kan være lurt å se en sak fra flere sider før en gjør seg opp en mening. Jeg er ikke Charlie. Det er ikke fordi jeg ikke er modig, men fordi jeg ikke vil bruke min ytringsfrihet på den måten. Det gjør meg ikke til en pyse, men til en som velger å gjøre det annerledes. Jeg tror ikke at provokasjon skaper en vennligere verden, og det er det jeg vil ha!

juli var en slik hendelse i Norge. Hvordan reagerte vi? Den kollektive flokkreaksjonen var sjokk, antakelser om at det måtte være en muslim. Men når vi fikk vite at det var en hvit nordmann, skjønte alle at det ikke hadde med religion å gjøre… Selv om han sa at det var det. Men greien var at vi reagerte, til hele verdens overraskelse, med kjærlighet. En veldig sjelden, men ytterst positiv reaksjon i en kald og ufølsom verden. For første gang sto ordet kjærlighet plantet på alle avisers forsider. Med en tragedie kan det altså komme noe godt. Symbolet på 22. juli ble roser. La oss huske det. Av kriser kan det også komme gode ting.

Materialisme er et godt tema for senere diskusjon. Dyrevelferd likeså. Og et stort tema: Systemnorge. Systemer har ofte store mangler, og en måte å forandre systemene på, er å tilpasse dem til høysensitive mennesker. Systemer kan gjøre stor skade på alle, men aller verst på høysensitive. Men hvis alle ble behandlet som om de var totalavhengig av respekt og medmenneskelighet, ville alle komme heldig ut av det. Derfor kan vi gjerne snakke om hvordan forbedre NAV, barnevernet, skolesystemet osv.

Tenk hvis…. Tenk hvis vi manglet strøm en uke. Tenk hvis vi skulle leve uten penger en stund. Det ble forbudt å kjøre bil. Du la la fra deg mobilen en dag eller to. Hva da? Hvordan ville livet blitt uten de tingene vi har blitt så avhengige av? Skal vi prøve?? Dette kunne blitt et gøy prosjekt!

Vi snakket om klasseforskjeller i inn- og utland, om makt, om Bergen (navlebeskuende, men kanskje ikke uten grunn) om skolesystemer som gjør at klasseforskjeller kommer bedre frem. Stort tema! Skolepolitikk skaper ulikhet. Boligpolitikk er en del av dette bildet.

Vi prøvde å komme på gladsaker. En nevnte et program om musikkterapi, og en fortalte om et ektepar som i mangel på strøm tok inn på et sykehjem og hadde det SÅ kjekt . Det er viktig å ta tak i de glade sakene for å se hva som faktisk forbedrer verden! Hva gjør oss gladere, hva gjør oss til bedre mennesker? Det er jo slikt som kan avskaffe krig og mobbing. Dessuten ble pressens gode arbeid med å avdekke politisk elendighet trukket frem som en gladsak. Både bystyret i Bergen og regjeringen har med rette fått kraftig kritikk i senere tid. Det viser at pressen virker. (Way to go, Bergens Tidende!)

Media er dog selektive. Dessuten er de sensasjonsorienterte, personfikserte og opptatt av hva som gir mest salg. Dermed faller mye bort. For å skrive om prinsippielle saker trenger de et «offer», en personifisering av saken. Det vil da stemple denne personen og gjøre den til et offer den ikke trenger å være, eller helst ikke vil være.

Arbeidsmarkedet: Stillingsannonser beskriver mennesker som ikke finnes.

Balanse mellom jobb og fritid er et kjempeviktig tema som forsvinner helt i debatten om full jobb til alle. Ikke lov å være syk lenger. Enda høysensitive gjerne blir syke fordi de trenger en timeout. Det kan føre til at man mister gnisten og blir skikkelig syke. Man blir presset i jobb for tidlig. Måltall er viktigere enn å fikse problemer.

Nyheter får en til å miste håpet for fremtiden. Får lyst til å gjøre opprør mot alt det negative. Man føler avmakt og oppgitthet.

Den norske ignoransen om ting som skjer i utlandet er provoserende. Medias søkelys er ensidig og smalt. Hvordan lever folk i andre land? (Dette er et godt føletank-tema!!)

Og mere til. Første gangs føletank bredte seg over et stort spekter av tema. Senere skal vi nok gå dypere inn i ett om gangen. Følg med!

Informasjon

Vi satser på å ha føletank annenhver fredag i føste omgang. Det er mulig vi må bruke andre lokaler enn Impulssenterets innimellom. Det vil bli annonsert i event på www.facebook.com/hspsenter.

Referat blir å finne på denne bloggen.

Prisen vil være kr 100 pr gang, og kan betales enten kontant eller som et bidrag på crowdfundingsiden bidra.no ( http://fnd.uz/sfhs )  til det som skal bli informasjonsmateriell for Senter for høysensitivitet. Det er laget brosjyrer om senteret, om barn, om karriere (NAV)  og ett til legekontor, og disse vil bli trykket hvis vi får finansiert det. Kontantbetaling vil gå til andre utgifter.

Lev vel! Husk å ta de gode diskusjonene underveis også! Gleder meg til neste føletank allerede!

Blogg

IMG_6476Høysensitive mennesker ser ofte verden fra andre perspektiv enn det vi ser i media. Vi tenker at det er på tide å vise frem disse, så samfunnsdebatten kan bli bredere. Blant annet er det nå dannet en føletank i Bergen, hvor vi diskuterer ting som opprører oss, engasjerer oss og gleder oss. Som en motvekt til tenketanker som hevder å tenke «rasjonelt»,  lar vi følelsene styre hva vi skal snakke om før vi diskuterer det, både følelsesstyrt og rasjonelt. Høysensitive tenker stort sett ganske mye, så det skal ikke bli irrasjonelt! Men forhåpentligvis bredt, høyt og engasjert.

Disse samtalene som foregår i Føletanken vil bli presentert på disse sidene. Takk for at du leser! Og kom gjerne med innspill og kommentarer!

Kunnskap gjør sterk